To herrer i sin verste alder presenterer et eklektisk, for ikke å si eksentrisk, program med viser som spenner fra Englands hvite klipper til Bergens stadig solstenkte fjell, fra italiensk patos til karibisk dødsforakt. Her synges det på mange språk, her er avsporingene mange og lange, her er det både vemod og gapskratt. Kort sagt - kveldens parole er: ”Fremad – i alle retninger!”